<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Høsttur med telt og hengekøye til vakre Göljan

2 sep, 20180 kommentarer

Vi ELSKER konseptet #nattinaturen! At Norsk Friluftsliv engasjerer seg til å få med enda flere mennesker ut på en natt i den herlige naturen vår er mildt sagt ubeskrivelig bra.

Også er det ganske deilig å få et lite spark bak, om bare for å minne oss på at det er mulig å komme seg ut nå som dagene begynner å bli kortere og nettene har fått et snev av frost over seg.

Selvfølgelig skulle vi være med på en natt i naturen!

At årets første høstdag kom med strålende sol betydde bare at det kom til å bli enda bedre. Hengekøyer ble pakket til barna, telt til oss voksne og minstemann.

Helgens destinasjon var allerede planlagt – vi hadde lett oss frem til en rundtur til Göljan ikke langt fra Ånnaboda og den fine naturen vi oppdaget ved Falkaberget sist helg.

Halvveis langs stien ligger det lille skogstjernet Göljan med gapahuk og bålplass som et perfekt overnattingssted for en liten familie. Göljastigen begynner ved en stor parkeringsplass, langt inne blant traktorveiene i skogen.

Herifra går det et titalls stier dedikert til ivrige terrengsyklister, og Göljastigen har både sin begynnelse og slutt her ved parkeringen.

Vi får lukeparkert inn på den eneste ledige parkeringsplassen denne solfylte septemberdagen, og så fort vi har fått på sekkene tar Aiko ledelsen og leser kartet som står festet ved begynnelsen på stien.

 

Hun setter kursen mot Göljan, og før vi vet ordet av det er vi inne i et eventyrlandskap.

stien til göljan i kilsbergen, örebro

Bekken klukker ivrig i takt med bena våre, barnefamilier kommer løpende forbi oss med kurvene fulle av sopp. Her og der er det små bålplasser og benker der flere familier har satt seg for å nyte lunsjen sin.

Stien snor seg gjennom skogen, over bruer og opp langs en foss. Dette er første gang siden våren at vi har sett rennende vann i skogen, og vi gleder oss over lyden, fargene og den stadige skiftende skogen.

Fra bratt og kupert terreng kommer vi plutselig inn i åpent landskap der vannet har lagt seg i en liten dam. Det er helt stille, mørkt og avslappende.

Sopp vokser frem over alt, vi ser hvite, gule, brune, oransje, sorte og rød sopp av alle slag. Saga forteller historien om da fem milliarder mennesker døde fordi de spiste fluesopp, og vi legger til hvordan vikingene herjet i rusen av denne forbudte soppen.

Etter et par kilometer med tunge sekker over røtter og steiner begynner barna å bli slitne. Stien blir lettere å gå, et parti går over i en grusvei før den slår seg sammen med Bergslagsleden inn mot Göljan.

De rekker ikke klage lenge, for plutselig kommer vannet til syne og små barneføtter løper ivrig avgårde.

Når vi kommer frem til Göljan har Leo sovnet i bæremeisen, og et par har allerede tent opp bål ved gapahuken. Nede ved vannet leker et par barn, og vi hilser stadig på vandrere som kommer forbi denne populære plassen. Vi blir litt overrasket over hvor mange som er her allerede.

Vi slår oss ned foran bålet med det hyggelige paret, hogger et par kubber fra vedskjulet og løper rundt skogen på oppdagelsesferd.

Det er dårlig med teltplasser, men til slutt nøyer vi oss med å slå opp teltet på et flatt område like inntil vedskjulet. Hengekøyene får henge fra trærne ut mot vannet, og vi har bestilt plass på første rekke til kveldens stjerneshow.

teltplass kilsbergen Örebro

Litt etter litt begynner området å tømmes for mennesker, og til slutt får vi hele plassen for oss selv. Vi får fart på bålet og steker pølser til middag. Å kunne sitte tørt i gapahuken med utsikt mot vannet mens bålet varmer er helt ubeskrivelig godt.

pølser og bål ved göljan

Etter maten drister Aiko seg ut i det kalde tjernet, mens Saga samler steiner og Leo kaster de ut. Kvelden går med på stadig nye leker og aktiviteter, og vi glemmer helt tid og sted. Plutselig er det leggetid for Leo, men han nekter.

Selv så trøtt som han er, vil han ikke sove i teltet. Dette som vanligvis bruker å gå så bra, ble nå en reprise av den grusomme første natta vi hadde med Leo i telt, og Isabella blir liggende med han i timesvis før han endelig faller til ro.

Barna får grille marshmallows og spise lørdagsgodteriet sitt i lyset fra bålet. Og når mørket endelig senker seg over skogen, kommer den ene stjernen frem etter den andre.

Ivrig pusser vi tenner og legger barna i hengekøyene slik at de får ligge og telle stjernene, og bare etter noen sekunder sover de begge to.

bålplass i kilsbergen örebro

Vi voksne sitter oppe nesten til midnatt og deler et par kopper vin foran bålet mens vi nyter stillheten og den stadig vakrere stjernehimmelen som åpenbarer seg over oss. Dette er livet!

Når vi alle våknet av den milde morgensola dagen etter, var vi mer uthvilte enn på lenge. Barna hadde sovet helt fantastisk godt, og kunne fortelle at de hadde sett minst 50 stjerner før de sovnet.

Frokosten ble fortært foran morgenbålet, og turen tilbake til parkeringen gikk med lette ben og ro i kropp og sjel.

Vi har så vidt begynt å oppdage den vakre naturen rundt Kilsbergen i Örebro, og vi planlegger allerede å komme tilbake for å prøve ut nye stier, finne hemmelige steder og enda flere magiske naturopplevelser.

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This