<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.5/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Første telttur med barn ved Hauktjern i Østmarka

23 jun, 20150 kommentarer

Det har vært mange andre ting i livet som har vært prioritert enn å gå på tur med barn.

Jeg kommer selv fra en aktiv turfamilie, men i mitt voksne liv fant jeg først tilbake til gleden ved å være på tur når jeg møtte Isabella.

Jeg hadde et sterkt ønske om å ta med barna mine på turer slik jeg hadde når jeg var liten.

Livet i telt er så enkelt og så ekte, når vi er sammen som en familie i teltet vårt er det bare oss og naturen. Vi tvinges til å se, lytte og være.

Den opplevelsen var det jeg ville gi barna denne sommerhelgen!

Jeg fikk lånt meg telt og turutstyr, og snublet over den perfekte teltplassen gjennom noen venner:

 

Vi skulle på telttur til Hauktjern i Østmarka!

 

Aiko var 5 år og Saga bare 2,5 år, og de hadde aldri vært på en ordentlig telttur før.

Jeg var litt mindre uerfaren, men det virket nesten like nytt for meg som for de.

Vi har likevel vært på mange turer sammen, klatret i fjell og gått langt, så de er vant til å gå tur med pappa. Og selvfølgelig var de klar for vår første telttur!

Jeg hadde en 50-literssekk som jeg har beholdt siden speideren, og i den fikk jeg presset ned soveposer, telt og primus.

Det ble også plass til litt godteri til barna, og et par klesplagg til meg selv. Resten måtte jeg henge utenpå sekken, og jentene måtte bære hver sin sekk med klær i.

Heldigvis er det lett å gå på telttur med barn på sommeren!

Med sine varme netter og enda varmere dager trenger vi nesten ikke klær.

Da ble det verre med vann!

Jeg var veldig usikker på om det var drikkevann ved Hauktjern, så jeg tok med en 5-kilos dunk med vann som jeg måtte henge på siden av sekken.

Vi så nok noe uerfarne ut der vi gikk, jeg med en alt for tung, alt for liten sekk.

Barna med sine byklær, uvant med å gå i skogen, uvant med å ikke vite hvor de skulle.

Det ble mange pauser underveis, og vi brukte 2 timer på de knappe 4 kilometerne fra bussholdeplassen før vi var ved bredden av Hauktjern.

klar for telttur på vei til Hauktjern

Nå var vi endelig godt inne i skogen, og barna fikk hjelpe til med å finne teltplass. Jeg var utrolig stolt av at de hadde orket å gå så langt helt selv. Jeg kunne jo ikke bære de om jeg så hadde villet!

Teltet ble slått opp like ved en sti, og ikke langt unna hadde vi svabergene nede ved vannet.

Før jeg hadde rukket å kaste inn sekkene i teltet, løp jentene ut i skogen.

Det var fullt av blåbær her, og de spiste til de ble blå i fjeset. Vi fant vår egen bålplass for kvelden, og samlet sammen ved på vår store oppdagelsesferd.

fra bålplassen på hauktjern på eventyr i østmarka med barna

Jeg fikk fyr på bålet, og improviserte et par pølsepinner. På kvelden ble vi sittende tett inntil hverandre ved vannet, med bålet som varmet oss mens vi grillet pølser.

Og vi hadde det så utrolig godt alle sammen.

Teltlivet og alt rundt det ble en ny opplevelse for oss alle, men vi kjente på hvor lykkelige vi var som var sammen her og nå. Å leke fritt uten begrensninger, å oppdage naturen ved å leve i den.

Det er slike opplevelser som sitter igjen.

enkelt liv på telttur til hauktjern

I teltet spiste vi lørdagsgodt, varme og gode i soveposene våre. Så løp vi ned til vannet for å pusse tenner, tisset i en busk, og hoppet inn i soveposene igjen for å sovne med en gang alle som en.

barna i soveposen i teltet på hauktjern i østmarka

Dagen etterpå ble tilbragt i solen ved vannet og på oppdagelsesferd i skogen.

Vi lagde frokost, gikk ut til små øyer, plukket blåbær og koste oss. Når det var tid for å pakke ned teltet og gå tilbake til byen, ble jentene triste og spurte om vi kunne sove her en natt til…

Det var klart turen ikke var helt problemfri!

Under turen hadde jeg prøvd å avvenne Saga fra å bruke bleier, men måtte gi opp når hun ikke hadde noen truser igjen…

Det så ut som en sigøynerleir rundt teltet vårt med alle de skitne trusene som hang der!

Jeg ble veldig sliten, det ble barna også.

Men selv om dørstokkmila virker lang for å ta en telttur alene med barn, så er det først når vi opplever nye utfordringer sammen at vi vokser som familie og mennesker.

Og takket være at vi var tøffe nok til å ta denne turen, åpner det for mange nye (og forhåpentligvis lettere!) teltturer og eventyr sammen i årene som kommer!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This