<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.5/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Fra Storlidalen til Innerdalen på ski

16 apr, 20170 kommentarer

Årets påske ble feiret på en hytte familien hadde leid i Storlidalen. Etter noen gode dager på hytta, med både topptur til Okla og masse bading i badestamp, var det nå tid for årets høydepunkt:

 

Vi skulle gå på ski fra Storlidalen til Innerdalen!

 

Vi er i Innerdalen hver eneste sommer, og når både været og føret var strålende denne påska, hadde vi lyst til å komme oss hit fra Storlidalen med ski.

På Ut.no finnes det en sommertur som er enda lengre, men her kan du tydelig se veien fra Bårli til Renndølsetra.

Det var en tur ingen av oss hadde gjort før, men terrenget er lettgått, og sett bort i fra snøskredfaren, er det ikke en særlig krevende tur.

Likevel var vi ikke forberedt på hvor utrolig vakker denne turen skulle bli, hvor nydelig Innerdalen er i vinterdrakt!

Et turlag på fire mer og mindre skivante begynte turen i 11-tiden fra parkeringen ved Bortistu.

De første kilometerne i skisporet var ikke morsomme for fjellskia, men med en varm sol fra skyfri himmel var dette en dag der ingenting var feil.

skiløyper i storlidalen

Ved Tovatna fulgte vi spor opp mot Innerdalsporten. Endelig ute i løs, herlig snø.

Etter et par kilometer med bakker kom vi opp i et helt uvirkelig landskap.

Hvit snø så langt øyet kunne se. Høye, spisse fjelltopper sto som kjempetenner opp fra det fløyelsmyke landskapet.

på vei mot innerdalen fra storlidalen med ski

Vi gikk mot mot Innerdalsporten med store smil, gapende fjes. Vårsola stekte på vinterkroppene våre, og vi måtte kle av oss opp bakkene.

Ikke et annet menneske her oppe, bare spor fra noen andre heldige skikjørere.

alene på vinterfjellet i storlidalen

Etter en pause fant vi riktig kurs inn mot Innerdalsporten, og vi gikk bort fra sporene. Her var det ingen som hadde gått siden siste snøfall.

Den veldige Storsalen og Kringlehøa reiste seg foran oss, og langt nedenfor kunne vi se den flate, vakre Innerdalen.

innerdalsporten på vinteren med ski

Nedkjøringen kunne begynne!

Uvant med nye fjellski gikk ikke turen like smidig som jeg hadde sett for meg.

Men det var moro!

Jeg falt og rullet nedover bakkene, men prøvde å falle så stille jeg kunne. Det var stor fare for snøskred her.

Vi suste fort nedover i dalen, og jo lengre ned vi kom, jo mindre snø var det.

Vi hoppet over steiner og svingte oss forbi busker og trær.

innerdalen på vinteren med innerdalstårnet

Før vi møtte dagens skumleste passasje.

Foran oss forsvant bulderet fra en mektig foss under en snøbro før elven fortsatte like bortenfor.

Vi måtte over snøbroen, men vi visste ikke hvor stabil den var.

Heldigvis kan de eldste vise vei, og min far kjørte selvsikkert over den lange, skumle broen.

En bratt bakke helte ned mot snøbroen, før en liten oppoverbakke måtte forseres for å komme på trygg grunn igjen.

Jeg bøyde knærne, gjorde meg klar. Kunne ikke bomme.

Med selvsikkerhet suste jeg i sporene til de foran meg, og plutselig var jeg midt ute på broen.

Dette gikk bra!

Så falt jeg!

Rumpa gikk rett ned i snøen, og jeg fikk panikk.

Før jeg klarte å tenke meg om hadde jeg kavet meg opp, og jeg var i full fart på vei over broen. Ikke et sekund å miste!

Det gikk heldigvis helt bra, sett bort i fra latteren som møtte meg på andre siden!

Her nede i dalen ble det flatere, og snøen var råtten.

Vi kjempet oss gjennom bjørketrær og busker, over små elver og gjennom tett skog før vi endelig kom frem til Innerdalshytta.

På veien hadde vi vært nødt til å ta av skiene flere ganger for å komme over bratte og gjørmete partier, men nå kunne vi suse ned til Renndølsetra.

Her fikk vi oss en god pause ved benkene som vi bare tidligere har nytt om sommeren.

Det var fantastisk å få se det snøkledde Innerdalstårnet, alle de kjente fjellene i sin beste vinterdrakt.

renndølsetra på vinteren

Etter pausen gledet vi oss til nedoverbakken mot parkeringen, men gleden tok fort slutt.

Snøen hadde smeltet helt bort her nede, og vi måtte ta av oss skia.

De siste tre kilometerne ned til parkeringen tok en evighet, men når vi ble hentet i en varm bil og kjørt tilbake til hytta var vi utrolig glade.

snø på innerdalstårnet i påske

Turen hadde vært helt ufattelig vakker, utfordrende, spennende og slitsom på en gang.

Med andre ord en helt perfekt påsketur!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This