Helgetur til Innerdalen i regnet

8 aug, 2015 | 0 kommentarer

Turen til Innerdalen er en årlig tradisjon, og hit må vi reise hver sommer – uansett vær!

Dette året var ingen unntak, men jeg hadde akkurat begynt å jobbe igjen, og kunne ikke ta meg fri mer enn en helg for årets tur.

Jeg pakket sekkene våre på torsdag kveld, hentet barna på fredag morgen, og kjørte de 7 timene det tar fra Oslo til Innerdalen nesten i ett strekk.

Barna var fulle av forventning, og jeg gledet meg også til å se denne vakre dalen igjen, møte familien og sove i telt et par netter.

Inne i Sunndalen møtte vi regnet, og skyene lå tungt over fjellmassivene over oss.

Det er sjeldent regnfritt i denne frodige dalen, og vi kunne ikke la det legge en demper på humøret!

Turen opp mot dalen gikk overraskende greit. Jeg bar det meste av vekten, mens barna fikk to lette sekker hver.

Det kreves heldigvis ikke mye oppakning når vi bare skal sove ute i to netter! Det ble et obligatorisk stopp på Dikjesteinen som alltid skal friklatres før man kan gå videre.

dikjesteinen på vei til innerdalen

Selv om den beste utsikten gjemte seg bak skyene, var det utrolig godt å komme tilbake til Renndølsetra og denne vakreste av fjelldaler igjen!

Mens jeg slo opp teltet var barna opptatt med å leke med barkebåter og alle dyra på setra.

renndølsetra og sauer i regn lek i regnet i innerdalen

Vi måtte jo gå en tur selv om det ikke så ut til at det skulle bli bedre vær med det første! Så vi bestemte oss for å ta en av de enkle toppene i området.

Det er vel mer en fortopp til Renndalskammen, men her går det en enkel sti opp, du får raskt høydemeterne unnagjort, og det er et nydelig platå der det vanligvis er en fantastisk utsikt over Innerdalen.

sti til renndølskammen i innerdalen

Stien var våt, glatt og gjørmete. Det regnet, var fuktig og kaldt. Langt der nede rant fjellelven vilt forbi på vei mot havet. Men vi holdt motet oppe, vi var godt nok kledd og litt regn har jo ikke skadet noen! Aiko løp i forveien, mens Saga kom tuslende etter.

på tur med barn i innerdalen

Et lite stykke opp i fjellet ble stien plutselig borte i et gammelt elveleie, og vi må ha gått helt feil, for plutselig var vi langt inne i tykke dvergbjørker og langt borte fra fotspor.

Det var bratt, glatt og vanskelig å komme seg gjennom, men vi visste hvilken vei vi skulle, og vi satte kursen gjennom buskene.

i fjellandskap i innerdalen

Overalt gled vi, falt ned i hull mellom steiner, mistet sko og luer, og det ble litt av et eventyr!

Ikke lenge etter var vi oppe på platået på Renndalskammen. Raskt fikk vi tatt av oss sure sokker, våte luer og gjennomvåte sko, og tatt på oss det som enda var noenlunde tørt og varmt.

Vi sanket sammen de grenene vi kunne finne, og fikk tent opp et lite bål.

tørker oss fra regnet i innerdalen

Barna var kalde, men ved godt mot. Og da bålet varmet, og pølsene var klare, ble stemningen mange hakk bedre.

Og når vi endelig hadde fått varmen i oss igjen, lettet skyene litt fra dalen, som for å ønske oss velkommen og samtidig takke for pågangsmotet.

Endelig fikk vi se Innerdalen i all sin prakt!

innerdalstårnet i skyer merrakammen og innerdalen

Vi avsluttet dagen med en deilig 3-retters på Renndølsetra og kjørte hjemover mot Oslo på søndagen igjen.

Det er så godt å ha denne dalen! For selv når vi bare har en helg gir den oss eventyr og opplevelser som skaper minner for livet.

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

Pin It on Pinterest

Share This