<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.5/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Innerdalen og tur til Innerdalstårnet

10 jul, 20160 kommentarer

Dette skulle bli Isabellas aller første tur til Norges vakreste fjelldal, og vi reiste opp allerede torsdag morgen for en ordentlig langhelg i Innerdalen.

Resten av familien skulle komme på fredag ettermiddag, og vi hadde fulgt nøye med på værmeldingen.

Dette året skulle vi nemlig ta med Aiko opp på Innerdalstårnet for første gang!

Nå var hun jo 6 år, og siden dette ble hennes tredje tur til Innerdalen var det absolutt på tide at hun fikk muligheten til å kjempe seg opp til toppen av Tårnet sammen med Isabella og pappa!

Værmeldingen lovte oss en ekte trøndersommer. Torsdagen og fredag morgen skulle by på strålende sol, mens resten av helgen skulle være kald, regnfull og overskyet.

Ikke helt optimale forhold, men vi vet det blir eventyr selv når det er dårlig vær, og sist år fikk vi jo en herlig tur på tross av 3 regntunge dager!

Da vi kom til parkeringsplassen skinte sola mot oss, og mens vi voksne organiserte sekker og utstyr, lekte barna seg i sola og pekte ut topper de ville bestige.

parkeringen ved innerdalen

Turen opp gikk enklere enn noen gang tidligere.

Barna hadde en sekk hver med sine egne klær i, kosedyr i henda, og vi voksne bar på resten.

Været gjorde de 4 kilometerne oppover til Renndølsetra behagelig og morsom, og vi tok pauser i toppen av de største bakkene, plukket myrull og drakk vann fra fosser og bekker på veien.

utsikt fra stien til innerdalen lek på stien til innerdalen med barn

Vel oppe i Innerdalen fikk vi sagt hei igjen til gjengen på Renndølsetra og slått opp telt og laget camp ved elven på den utrolig vakre teltplassen deres.

Dette er for oss en helt unik perle av en plass, med klart fjellvann, verdens vakreste utsikt, perfekt underlag for telt og deilige bålplasser med nok av ved og godt selskap.

Dyrene på setra er kanskje i overkant tamme, men barna elsker det, og det er ikke hver dag man våkner til lyden av sauebjeller på morgenen! 

sauer på renndølssetra høne på rendølsetra i innerdalen

Solen hilste oss velkommen også morgenen etter, og vi fikk tid til et lite bad i fossen ovenfor setra.

Her er det jettegryter, badekulper og sklier for både voksne og barn.

Saga lagde lunsj til oss, og etter å ha vekket appetitten med bark og blader gikk vi tilbake til setra og koste oss med de verdensberømte vaflene deres!

bade i fossen i innerdalen barn leker i skogen i innerdalen deilige vafler på renndølsetra i innerdalen

Etter lunsj spikket Aiko barkebåter mens pappa solte seg og så på Isabella og Saga som badet i elva som renner forbi teltplassen.

bade i elven i innerdalen

På ettermiddagen kom regnet inn med resten av familien fra Trondheim.

Og med regnet kom den triste bekreftelsen på at det ikke ble en tur til tårnet på Aiko eller noen av oss dette året…

Familien hadde med en stor tarp og masse god mat og drikke, og på tross av nederlaget fikk vi likevel en hyggelig kveld rundt bålet.

Aiko forsto at hun trengte en hel dag for å komme opp og ned, og at det ikke var mulig nå, og hun var uansett glad for å møte bestefar og resten av familien fra Trondheim.

Det er alltid godt å møtes ute, og spesielt i et naturlig paradis som det Innerdalen er.

Her er vi oss selv, og vi har ingenting vi skal rekke eller gjøre. Vi er sammen på like vilkår, som like mennesker.

Og rundt bålet er det plass til alle som reiser forbi eller skal sove her i natt.

barn og lekeplass i innerdalen

Lørdagen gikk med på små turer, kortspill, tegning og gode bøker inne på Renndølsetra.

På kvelden spiste vi en deilig 3-retters på setra, og hørte på fortellingene fra de andre reisende som hadde kommet fra ulike kanter av landet.

Det var ingen som hadde forsøkt seg opp Tårnet – det var alt for glatt og vått i fjellet nå!

Innerdalstårnet hadde vært dekket av skyer i flere dager, men nå så det ut som om været skulle lette på søndag morgen.

Vi måtte reise i riktig tid på søndag da vi hadde kjøreturen videre opp til Trondheim foran oss, men hvis jeg og Isabella kom oss avgårde tidlig nok så ville vi ha muligheten til å rekke opp og ned før avreise!

En tanke var sådd, og klokka ble stilt til vekking 07:00 på søndagen:

 

Vi skulle opp på Innerdalstårnet!

 

Mens vi pakket det vi kunne pakke på lørdagskvelden, gjorde vi en avtale med Aiko om at hun skulle få være med neste år, men at denne gangen måtte hun bli værende med Saga og resten av familien mens vi løpte opp og ned.

Det gikk heldigvis helt i orden!

Like etter klokka 7 på søndagsmorgenen så vi sola komme opp over horisonten for første gang på et par dager, og skyene gled sakte bort fra toppen av Innerdalstårnet.

Trøtte, men glade og oppstemte for turen foran oss, satte vi av gårde etter en kjapp matbit og en kruttsterk kopp kaffe.

innerdalstårnet i soloppgang og skyer kaffe og frokost i innerdalen

Veien opp gikk overraskende bra, det var gjørmete og vått opp gjennom skogen, men sola stekte på oss og vi ble raskt varme. Et par lag med klær ble hengt igjen i greiner på veien opp, og med lite bagasje holdt vi et godt tempo i oppoverbakkene.

Det mest utrolige med turen opp til Innerdalstårnet er hvor raskt man kommer opp i høyden og hvordan utsikten hele tiden forandrer seg.

Du er konstant eksponert, men det føles likevel trygt og godt. Ikke rart dette er en yndet topp for både gamle og unge året rundt!

bratt opp innerdalstårnet

Den siste delen av veien er lett klyving, men det var vått og mye sig etter flere dagers regn, og vi brukte litt tid for å finne den tryggeste veien.

Her er det flere som bruker tau, men vi følte det var et trygt og åpenbart veivalg, selv om det ville hatt fatale konsekvenser om vi skulle skli og falle ned fra fjellblokkene vi klamret oss opp.

Bra vi er vant med fjellklatring!

klatre opp innerdalstårnet på toppen av innerdalstårnet

Vel oppe på toppen fikk vi skrive oss inn som de første i boken denne dagen, og vi klarte turen opp på en time og 45 minutter, noe som etter sigende skal være en ganske bra tid.

Vi koste oss så lenge vi kunne tillate på en nesten vindstille topp med en av verdens vakreste utsikter før vi måtte løpe ned til barna og tilbake til bilen igjen.

på vei hjem fra teltplass i innerdalen

Vi gleder oss allerede til neste år!!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This