<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Kolsåstoppen rundt med bæremeis

15 mar, 20180 kommentarer

Kolsåstoppen er en av våre favorittsteder når det er finvær og vi ønsker en enkel tur med barna, og her har vi vært mange ganger både sommer og vinter.

Nå er det kommet nesten uendelig mye snø for vinteren, og med strålende vårsol og mye nysnø fristet det å prøve å gå opp til toppen med Leo i bæremeisen.

Det som er så enkelt med Kolsåstoppen er tilgjengeligheten. Enten man reiser med bane, buss eller bil så er man ikke langt fra starten av det som er et mylder av stier over og rundt toppene.

Så fort du kommer inn på stien får du høyden under deg, bylivet bak deg og både utsikt og ro i sjela.

Det vanligste er å ta turen fra Toppås opp til utsiktspunktet ved Søndre Kolsås også gå ned igjen samme vei, men vi bruker alltid å gå videre til Sætertjernet, også ned til Kif-hytta derifra for så å gå ned til Toppås.

Her er det uendelige variasjoner og mange stier man kan gå, men denne er en fin rundtur som alle barna orker og som ikke tar mer enn et par timer med pause.

Denne deilige vårdagen ville jeg teste brodder og lårstyrke først ved å komme meg opp til toppen med Leo på ryggen. Veien opp var en smal sti av tettpakket snø langs de blå merkene til DNT.

Med en gang vi kom inn på stien var vi plutselig i en eventyrverden, helt hvitt overalt. Her lå det flere meter med snø, fuglene sang i snøtunge grener, og sola skinte varmt på oss.

Selv med en del glatte og bratte partier gikk det bra ved hjelp av rekkverk og gode brodder, og vi var oppe 40 minutter etter at vi hadde gått av bussen. Og vi møtte ikke et eneste menneske på hele veien!!

Vel oppe tok vi en liten spisepause, nøt utsikten og tok de obligatoriske toppbildene. Utsikten var bedre enn på den fineste sommerdag!

Jeg var ikke helt klar for å gå ned igjen, så jeg ville prøve å gå den vanlige rundturen selv om stien ikke var like tydelig videre innover som opp til toppen. Etter litt kaving gjennom nedsnødde spor kom vi inn på en litt bedre sti.

Her kom vi raskt inn i et virkelig eventyrland, der det gjaldt å holde bena på stien – så fort jeg tråkket utfor sank jeg ned i snøen! Grener lå tungt over stien, mørket kom fort inne i skogen og stillheten omsluttet oss totalt.

Her og der så og hørte vi fugler i trærne, og det drysset sne fra grener som ble varmet av solen høyt der oppe.

Ved et parti måtte jeg ta av bæreselen, krype under en trestamme og dra Leo med selen etter meg. Likevel var det helt magisk å gå her helt alene i et nesten urørt vinterland.

Vi skled ned bratte skråninger, beundret solens spill gjennom nakne trestammer, og nøt de varme strålene mot ansiktene våre. Etter to timer var vi nede igjen etter den beste vinterturen til fots så langt denne vinteren!

Og det nesten rett utenfor stuedøra!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This