<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Llanos de Cortés – den eneste fossen du trenger å besøke i Costa Rica?

6 feb, 20180 kommentarer

Vi oppdaget denne fossen ved en ren tilfeldighet.

Isabella søkte på nasjonalparker og mulige stopp på veien til Guanacaste, og Lonely Planet mente at Llanos de Cortes er den eneste fossen du trenger å besøke i hele Costa Rica!

Et stopp med både bading og fossefall lokket etter skuffende opplevelser i Monteverde nasjonalpark. Alle som kjenner oss vet at vi elsker fosser, og vi hadde store abstinenser etter å ha opplevd vakre La Fortuna Waterfall i Arenal.

 

Men det var ikke lett å finne Llanos de Cortes!

 

Veibeskrivelsen er ikke akkurat lett å forstå for to stakkars turister, og i mangel av ordentlige gps-koordinater tok det tid før vi kunne peile ut akkurat hvor denne fossen lå.

Til slutt fikk vi lagt inn et estimert punkt på telefonen, tatt bilder av veibeskrivelse og informasjon. Det var for dyrt å bruke mobildata i Costa Rica, så vi måtte gjøre ordentlig research før vi satte oss i bilen.

Fra Monteverde var det bare rundt tre timer å kjøre til vestkysten. Vi hadde mer enn nok tid til å ta omveien innom Llanos de Cortes på veien, og nå gledet vi oss stort.

Etter litt fomling på motorveien fant vi riktig avkjøring, og vi kjørte inn på en grusvei blant falleferdige skur som lå langs motorveien. Umiddelbart føltes det som om vi hadde kjørt feil, rett inn Costa Ricas verste slum.

Vi fortsatte langs den humpete veien, her var det noen små treskilt som pekte mot et eller annet vi ikke forsto. Etter en knapp kilometer fikk vi heldigvis avkreftet mistanken vår.

Her sto flere biler parkert foran en stor bom, og parkeringsvaktene og matbodene gjorde oss sikre på at dette var riktig sted. Vi fikk henvist en parkeringsplass på en grushaug, og så fort vi kom ut av bilen ble vi slått overende av varmen.

Det var nesten 40 grader ute. Det var midt på dagen, og den frodige jungelen i høylandet var erstattet av et ørkenlignende landskap med tørr jord og svidde busker.

En parkeringsvakt kom bort til oss og forlangte fire dollar for parkeringen. Typisk Costa Rica.

Vi skiftet så fort vi kunne, av med t-skjorter og bukser, på med så lite klær som overhodet mulig. Kontrasten til å våkne opp småfrossen i Monteverde samme morgen kunne ikke vært større, selv om vi bare hadde kjørt et par timer vestover.

Det bygges et nytt hotell på veien inn mot fossen, og der vi for et år siden kunne kjørt helt inn til parkeringen, måtte vi nå gå nesten to kilometer i en ulidelig hete.

Leo hadde det supert i bæremeisen, men svetten rant fra ryggene våre allerede før vi hadde begynt på den lange veien mot fossen. Det er ingen skilt her, og vi måtte krype under et piggtrådgjerde for å komme inn på veien.

Dette måtte være verdt det!

Veien mot fossen virket uendelig lang. Det var som å være med i en western, men vi manglet hester og vann.

lang vei til llanos de cortes i varmen

Bladløse trær, svidde busker og en støvete, tørr vei. Klapperslanger lurte rundt hver busk, fuglesangen var helt fraværende. Ikke en skygge et eneste sted.

Etter en evighet på den eksponerte veien, kom vi frem til det som måtte ha vært den tidligere parkeringen. Her vokste trærne høyere, og vi syntes vi hørte lyden av fossen.

Vi presset oss gjennom en rød port som nesten ikke lot seg åpne, og gikk langs en smal sti. Mengder av enorme iguaner pilte avgårde der vi kom trampende. Var vi på riktig vei?

Nei. Plutselig åpnet landskapet seg, og langt der nede kunne vi se mennesker bade i det fristende vannet fra fossen.

fossen i guanacaste er den vakreste i costa rica

Vi hadde gått feil og kommet til toppen av Llanos de Cortes!

Utsikten var formidabel, og det var utrolig å stå her oppe og se vannmengdene storme ned i den lille sjøen flere titalls meter under oss.

Men nå var vi svette, slitne, og sugne på skygge og vann!

Vi måtte gå tilbake, og etter å ha kommet ut på den gamle parkeringsplassen igjen, fant vi veien som ledet ned til fossen.

At vi hadde gått glipp av denne tidligere skyldtes bare ren iver fra vår side. Veien ned var lett å finne nå som vi visste hvor vi ikke skulle gå, og store trappetrinn var lagt i den bratte fjellsiden.

Endelig var vi fremme!

Llanos de Cortes fremsto som en liten, hemmelig oase midt i den grusomme ørkenen. Her fikk vi endelig skygge og kaldt, friskt vann.

Vi la ut hånddukene våre på den lille sandstranda og hoppet ut i det avkjølende vannet.

Ren nytelse!

bade i sjøen fra Llanos de Cortes Costa Rica

Fossen var ubeskrivelig vakker midt i dette tørre landskapet. Men det var tydelig at vi var kommet hit midt i den tørre årstiden.

Vannstanden var lav, og bildene vi hadde sett fra fossen viste et mye frodigere og vakrere sted.

Fossen er likevel ganske mektig, ti meter høy og femten meter bred. Og det er skikkelig kult å kunne gå bak en foss – akkurat som på en film!

Det var heller ikke uventet at det var mange mennesker her! Lokalinnbyggerne hadde tatt med seg piknikkurver og musikkanlegg, noen ivrige tyskere hoppet fra stenene bak fossen.

Vi sovnet i skyggen, utmattet av heten. Bruset fra fossen var den perfekte bakgrunnslyden til vakre drømmer i varmen.

Når vi måtte bevege oss tilbake til bilen, var ingen av oss særlig sugne på å forlate denne deilige oasen for den stekende sola.

Heldigvis hadde det blitt litt kaldere i løpet av timene vi hadde vært her, men turen tilbake mot bilen virket uendelig mye lengre enn veien til fossen.

Vi stoppet i skyggen av et lite skur for å skifte om til vanlige klær før vi kom til bilen, men ble overfalt av sinte maur. Desperat måtte vi riste de av oss og bæremeisen før de begynte å bite på Leo.

Og når vi kom tilbake til bilen fikk vi verdens beste overraskelse – vår første punktering i Costa Rica!

Llanos de Cortes var en utrolig opplevelse i et ellers tørt ørkenlandskap, men vi ville ikke tatt turen hit igjen når det er så utrolig varmt. Kanskje like etter regntiden, når området er kaldere, frodigere.

Samtidig er det ingen som vet hva som kommer til å skje når hotellet er ferdig. Kanskje vil området være avstengt kun for hotellets gjester? I så fall er det godt å vite at vi har vært her, vi har opplev enda et naturens mirakel i Costa Rica!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This