<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.5/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Med barn på Innerdalstårnet uten klatreutstyr

1 jul, 20180 kommentarer

Vi vet det er blitt kjempepopulært å gå til Innerdalstårnet. Ikke bare er det en av de mest ikoniske toppene i Norge, men når den attpåtil ligger i Norges vakreste fjelldal og er tilgjengelig uten klatreutstyr, er det ikke rart at stadig flere ønsker å stå på toppen av dette majestetiske fjellet!

Men hvordan er det å gå Innerdalstårnet med små barn? Når det mektige tårnfjellet står der ruvende over en, er kanskje ikke det første man tenker på at man har lyst til å ta med barna sine opp.

Men likevel er det stadig flere som gjør det, og i fjor sto Aiko på toppen bare 7 år gammel!

Spørsmålet er om du må ta med tau og klatreutstyr opp for å være sikker med barna, eller om du skal la de gå og klyve selv.

De aller fleste går enkelt opp til Innerdalstårnet uten klatreutstyr, selv de med moderat høydeskrekk klarer seg så lenge de har noen som er med og passer på.

Klatringen opp til toppen er mer å betegne som klyving, men det er eksponert og kan virke veldig skummelt om du ikke er vant med høyder og fjellvandring!

siste stykket opp til innerdalstårnet er ganske eksponert

Å ha med klatreutstyr opp er en god ide for å ivareta sikkerheten, og anbefales om du er usikker på hvordan barna dine forholder seg til fjellet.

Men husk også at det kommer til å ta veldig mye lengre tid da man ofte vil bruke tau der man ellers ville unngått det. Å ha med klatreutstyr gjør at du fort vurderer risiko på en annen måte.

Vi sier ikke at du ikke skal bruke klatreutstyr, det synes vi at du skal dersom du er usikker på dine og barnas ferdigheter.

Anbefalingen vår er da å bruke dette kun på de siste hundre meterne der det er eksponert klyving, ellers kan turen fort ta opptil 12 timer t/r Innerdalen, og slitne barn og voksne kan fort føre til fatale feil i fjellet!

Barna våre har klatret i tau og buldret siden de lærte å gå, og er godt vant med turer både på lavland og i høyfjellet. Men utenom litt seige bein og kanskje litt ekstra store drømmer om å bestige fjell er de ellers helt som vanlige barn i hverdagen.

Og for oss har det gått helt fint å ta de med opp til tårnet uten å bruke tau og sikring.

 

I år hadde vi en drøm om å komme oss til toppen med alle tre barna

 

Aiko er blitt 8, Saga er 5 og Leo er knapt 1 år. Men på den store turdagen var Leo fremdeles ikke kvitt feberen sin, og Aiko hadde vært dårlig hele natten.

Da måtte det bli Saga som fikk muligheten til å prøve seg på tårnet, og tanter, onkel og bestefar som fikk følge henne opp. Istedenfor å dele opp turen med en overnatting i Giklingdalen, valgte de denne gangen å prøve å gå hele veien på en og samme dag.

Saga er turvant, men for en 5-åring er det mye lengre å gå enn for voksne. Og 1000 høydemeter over 5 kilometer kan ta pusten fra de fleste!

Heldigvis var det både erfarne og uerfarne fjellvandrere i gruppa, så et rolig tempo opp passet fint for alle sammen. Vi var usikker på om hun ville klare det, men bare det å prøve er en prestasjon i seg selv, og de utsiktene man får på veien er ubetalelige!

Den bratte veien opp til Giklingdalen gikk helt eksemplarisk, og med et kjapt og kaldt bad i fjellvannet før stien for alvor begynner opp mot Innerdalstårnet var ny energi innhentet.

Å ta gode pauser med niste og sjokolade oppover bakkene gir godt påfyll for små barn, og motivasjonsrop fra forbipasserende gjør at barna vokser for hvert tunge skritt.

Oppover stien fra Giklingdalen

Stien opp Innerdalstårnet er bratt hele veien, og barna må bruke armer og bein for å komme seg opp. Det er med på å gjøre turen spennende og at de ikke tenker på hvor langt det egentlig er.

Det er veldig bratt sti opp Innerdalstårnet

Når de kom opp i skaret mellom Innerdalstårnet og Tårnfjellet ble det enda mer fart på Saga, for dette var terreng hun kjente igjen!

Klyvingen opp mot toppen minte henne om de enkle buldrestenene hun har lekt seg på så mange ganger, og med en onkel foran og en tante bak, kjente også de voksne seg trygge mens Saga småløp og klatret opp mot toppen.

Den bratte klyvingen opp til Innerdalstårnet

Vel oppe ble seieren feiret med såpebobler og sjokolade! 5 år og på toppen av Innerdalstårnet! Saga fikk skrive seg inn med navn og alder i vardeboken, noe hun hadde gledet seg til i mange dager.

Såpebobler og lek på toppen av Innerdalen

Og etter en like lang tur ned igjen med mange gode pauser, var de nede i dalen til en tårevåt pappa og en litt misunnelig storesøster som hadde brukt fridagen på å lage deilig pizza til hele gjengen.

At Saga klarte å komme opp og ned Innerdalstårnet i løpet av en dag kjentes som en stor bragd for oss rundt henne, men det var på hennes premisser og hennes eget valg å begi seg ut på turen.

De hadde hele tiden mulighet til å snu med sekken full av opplevelser, men Saga presset på og ønsket å komme seg opp.

Det mest fantastiske er at opplevelsen virker å ha gjort henne mange år eldre. Mestringsfølelsen hun fikk da hun sto på toppen av tårnet har hun tatt med seg videre inn i møtet med nye ting og overkommet den frykten hun tidligere hadde for det ukjente!

5 år og på toppen av Innerdalstårnet!

Så vår anbefaling er at dersom barnet ditt vil på Innerdalstårnet synes vi at du skal ta det med og se hvordan det går! Og hvis ikke, så er det mer enn nok av fantastiske turer å ta i Innerdalen for både store og små!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This