<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Når teltturen ikke går helt som planlagt

23 mar, 20190 kommentarer

Vi hadde bestemt oss for å sove i telt denne natta!

Vi lover!

Det gikk bare ikke helt som planlagt…

En sekk var pakket til bristepunktet med telt, soveposer, varme klær og god mat.

Bæremeisen ble pakket proppfull av vann, bleier, Leos klær og det som ikke fikk plass i sekken.

Værmeldingen lovet oss strålende sol denne sene lørdagen i mars, og 8 sekundmeter vind fikk vi bare tåle.

Turmålet var satt til Falkasjön.

På sist tur hadde vi funnet en perfekt teltplass med gapahuk og bålplass ute på en liten øy, og nå gledet vi oss til å endelig få sove her!

 

Men det er ikke alltid en telttur går helt som planlagt…

 

Det fikk vi smertelig oppleve sist sommer når vi hadde planlagt en to-dagers tur med Leo gjennom Nordmarka!

Men om vi ikke prøver så kan det jo hende vi aldri kommer oss ut?

At det skulle bli en fin tur, det visste vi.

Smertene i ryggen av de tunge sekkene ble raskt glemt når vi tenkte på at vi endelig kunne få overnatte ute igjen.

Stien fra Ånnaboda og inn mot Falkasjøn og Falkaberget var dekket av snø.

Mye snø!

snø på stien til falkaberget

Vi fikk finne veier rundt store dammer og råtten snø for å komme oss videre langs stien, men det tok ikke lang tid før det ble mye bedre.

Plutselig gikk vi rundt i barmark.

Sola skinte gjennom trærne, og vinden var knapt merkbar.

Den grønne mosen, det gyldne lyset, fuglesangen. Alt harmonerte, gledet oss, skapte forventninger.

på tur i skogen på våren

Leo pekte og bablet, tidvis var han helt stille og bare observerte.

Etter tre kvarter kunne vi se vannet gjennom trærne, og nå visste vi at vi snart var fremme!

Til vår hemmelige plass kommer vi ved å følge en liten trebro over vannet, ut på en bitte liten øy midt i Falkasjøen.

Et sted som skapt for eventyr og opplevelser!

Men når vi kom ned til vannet var broen borte!

Smeltevannet og vinterens is hadde revet med seg broa og senket råtne treplanker under vann.

Nå var det umulig for oss å komme over uten å svømme!

Vi ble helt knust.

Nå kunne vi ikke sove på drømmeplassen vår i kveld, og plutselig kjente vi hvor tunge sekkene var.

Leo er blitt alt for stor til å sitte i bæremeisen nå, spesielt når den er pakket full med bagasje.

Magen til Isabella begynner å bli stor, og hoftene er ikke like sterke som før. Det er ikke lett å bære med seg 25 kilo på ryggen når en er gravid.

Slitne, triste og veldig skuffede gikk vi det lille stykket opp til Falkaberget der vi spiste lunsj og samlet krefter.

matpause på tur med barn

I en time jagde vi Leo rundt på stiene gjennom skogen, fulgte etter han når han klatret oppover små svaberg.

Utforskertrangen var stor, og vi gledet oss over å være sammen, ute i det fine været.

Selvfølgelig kunne vi ha funnet en ny teltplass, i le et sted inne i skogen.

Likevel hadde forventningene våre vært så høye for å sove på vår spesielle, lille plass, at vi bestemte oss for å gå den lange veien tilbake til bilen og ta kvelden i ly av husets fire vegger denne vindfulle vårkvelden.

 

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This