<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Vakre naturopplevelser i Cloudbridge Nature Reserve

18 feb, 20180 kommentarer

Eventyrlystne tok vi turen til Cloudbridge Nature Reserve, et naturreservat som ligger inneklemt mellom de høye fjellene som omringer Cerro Chirripo.

Fra den vakre fjellbyen San Gerardo de Rivas, blir den smale bilveien forvandlet til en enda smalere kjerrevei. Med hjertet i halsen kjørte vi opp til begynnelsen av stien til Cerro Chirripo ved Hotel Uran.

Målet for første del av turen var å finne ut hvor nattens tur til Chirripo skulle begynne. Når vi først hadde overlevd turen hit, var vi usikre på om vi turte å ta den igjen midt på natta.

Etter Hotel Uran ser det ikke ut som om det er meningen å kjøre videre inn mot Cloudbridge. Veien blir brattere, smalere, og det er store hull og steiner over alt.

Men Isabella presser bilen vår til det ytterste, og etter en humpete ferd langt innover i fjellene, er vi endelig fremme ved inngangen til Cloudbridge Nature Reserve.

Det hadde nesten vært bedre å gå!

Det er bare en annen bil på den lille parkeringsplassen, og det er så trangt her at vi ikke er sikker på om vi klarer å snu når vi skal tilbake. Vi får rygget bilen halveis opp i fjellsiden, og nøyer oss med plassen vi fikk.

Leo hopper opp i bæremeisen, og vi gjør oss klare for å oppdage nasjonalparken. Cloudbridge har flere ulike stier som tar deg til ulike deler av parken, og vi hadde et ønske om å få med oss mest mulig når vi først var kommet oss hit.

Cloudbridge er et privatdrevet naturreservat, der frivillige jobber med å dyrke skog, planter, og registrere dyreliv.

Her finner du en blanding av gammel og ny skog, og en rekke endemiske dyre- og fuglearter. Alt mellom store fosser og mektige elver mellom bratte fjellsider.

Ved inngangen blir vi oppfordret til å donere noen kroner til forskningen, og vi kan til og med låne vandrestaver. En plakat forteller om de ulike fuglene vi kan se i parken.

 

Fra øyeblikket vi går inn på stien til Cloudbridge, er vi i et eventyrland.

nasjonalpark i costa rica

Stien tar oss gjennom en minnehage for en av de tidligere eierne.

Vakre planter lokker frem enda vakrere kolibrier. Vi ser planter og fugler vi aldri tidligere har sett.

Små benker her og der ber oss sitte og nyte naturen, og vi takker gledelig ja.

Når stien fortsetter ned en bratt, gjørmete bakke, hører vi et stadig høyere brus. En foss!

Vi kommer ned til den vakreste elven vi har sett i Costa Rica. Klart, grønt vann renner friskt forbi hvite steinblokker.

Naturen er overveldende!

Og foran oss er den vakreste fossen vi har sett!

Den er så stor, så mektig. Vannet er krystallklart, og bratte fjellsider viser vannets krefter gjennom årtusenene. Vi venter bare på at aper og jaguarer skal titte ut av den tette av jungelen.

costa ricas vakreste foss

Vi blir her lenge. Suger inn alle inntrykkene, nyter den vakre naturen.

Tenk at vi har kjempet oss gjennom jungelen i Montezuma og ørkenen i Guanacaste på leting etter Costa Ricas vakreste foss.

Også var den her, på det siste naturreservatet vi skulle besøke på turen.

Til slutt er vi mette, overveldet av naturinntrykk. Men vi fortsetter ferden vår opp bratte fjellsider, ned i dype daler.

Er ikke det tukaner?

Stien blir smalere, vi kommer til en mindre elv.

En liten trebro tar oss over elven, og vi fortsetter langs en lite tråkk inn i den dype skogen.

Vi fortsetter oppover den gjørmete stien, over mosekledde steiner, helt til vi ikke kommer lenger.

Nå er vi ute i en åpning, på toppen av bekken vi tidligere gikk over.

Her møtes flere små bekker til en stor, og vi beveger oss ned til det kalde, klare vannet.

Solen varmer perfekt her oppe i høyden, og vi nyter å være omringet av naturen, stillheten.

Leo leker seg med å kaste blader i elven. Tiden går forbi uten at vi merker det.

cloudbridge naturreservat costa rica

Når vi går tilbake ser vi enda flere fugler vi aldri har sett, og vi blir overrasket over at noen av stiene er stengt av i reservatet.

Likevel har vi gått mer enn en mil og nesten 500 høydemeter når vi kommer tilbake til bilen.

Mette, lykkelige, fredfulle.

Vi rotet oss bort i jungelen i Cloudbridge Nature Reserve, og vi vil aldri være noe annet sted

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This