<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Punta Cahuita – Costa Ricas vakreste nasjonalpark!

12 feb, 20180 kommentarer

Tenk om det fantes en nasjonalpark i Costa Rica der du kan svømme i krystallklart vann, oppleve utrolig natur og se massevis av dovendyr, aper og coati på nært hold?

En nasjonalpark som har alt dette, men uten folkemengdene i Monteverde eller Manuel Antonio?

Tror du oss når vi sier at vi fant den?

Joda! Like ved en ukjent, liten strandby på østkysten av Costa Rica fant vi:

 

Costa Ricas vakreste nasjonalpark – Punta Cahuita National Park!

 

Vi kjørte rett fra Ometepe i Nicaragua til den lille strandbyen Cahutia på østkysten av Costa Rica på en dag.

Grunnen til at vi kjørte over en landegrense og på tvers av et helt land? Jo, det var Punta Cahuita nasjonalpark!

Nasjonalparken er knapt nevnt i noen reisebøker, men ryktet om det som skal være en helt utrolig nasjonalpark sprer seg fort.

Vi reiste til østkysten for å oppleve den karibiske kulturen i Costa Rica, og valget falt på Cahuita fordi vi hadde hørt så mye fantastisk om denne nasjonalparken.

Etter å ha vært på kryss og tvers i landet uten å ha sett så mye som en eneste brøleape (men vi hørte ropene i Cabo Blanco!), og kun sett tærne til et dovendyr i Monteverde, hadde vi ikke store forventninger til Punta Cahuita.

Cahuita er en liten by på østkysten, men har likevel et par dagligvarebutikker og noen gode restauranter. Det var ikke vanskelig å finne parkeringsplass utenfor Punta Cahuita nasjonalpark.

Selve nasjonalparken består av et større område skog på en liten odde utenfor byen. Det går en eneste sti gjennom reservatet, og du kan velge om du vil begynne i Cahuita eller i Puerto Vargas.

Begynner du i Cahuita, er inngangen gratis, men de oppfordrer deg til å donere noen slanter til parken. Begynner du i Puerto Vargas koster det 5 dollar, noe vi også valgte å betale når vi gikk inn fra Cahuita.

Går du hele stien er turen på 8 kilometer, og du må ta buss tilbake til Cahuita fra Puerto Vargas.

Mange velger å gå et lite stykke inn i parken før de snur, men du burde definitivt planlegge å gå hele veien til Puerto Vargas!

inngangen til Punta Cahuita nasjonalpark ved stranda

Inngangspartiet til parken fikk oss til å smile før vi en gang hadde begynt. Sola skinner, og vi går inn over en nydelig strand.

Borte er kaoset av mennesker, turistbusser og lange køer. Noen barn leker på stranda, og vi går rett bort til resepsjonen og leverer donasjonen vår.

Stien er flat, bred og består utelukkende av sand. På den ene siden ligger det store, åpne havet. På den andre siden den tette, frodige jungelen.

Etter et par hundre meter stopper vi opp. En gruppe turister med lange kikkerter har sett et dovendyr. Vi ser etter, og ja visst! Der ser vi den, et godt stykke fra oss, men likevel! Vårt første dovendyr!

Og vi trenger ikke kikkert en gang! Latteren sitter løst når vi fortsetter innover i parken.

Langs stranda er det utplassert flere benker og bord. Flere velger å besøke nasjonalparken for å nyte stillheten, havet, stranda.

Det er en av de vakreste dagene vi har opplevd i Costa Rica.

Vi går videre langs stranda, ser bølger slå inn over de vakreste små strender, palmer som strekker seg ut mot havet. Postkortmotiv.

Punta Cahuita National Park

Plutselig ser vi noe som beveger seg like over hodet vårt!

En gjeng kapusineraper leker seg i trestammene bare et par meter fra oss.

Og hva er det sorte der borte?

Vi går nærmere, og sannelig er det ikke en liten familie med brøleaper.

Overrasket ser vi hvor små disse dyrene er. De skumle ropene deres har ridd oss som en mare gjennom hele turen, men nå når vi har de på nært hold er vi i sjokk. Verdens søteste, små aper!

Stien forandrer seg, går lengre inn i skogen. Skogen forandrer seg, strekker seg over oss, gjemmer bort stranda.

flatt og lett å gå 8 kilometer i cahuita nasjonalpark

Frosker hopper langs bena våre, fugler synger fra trekronene. Også blir det helt stille.

Noe beveger seg umerkelig i trekronene. Vi ser oss sakte omkring, og plutselig ser vi det. Et dovendyr!

Enda et dovendyr, denne gangen bare 3-4 meter over oss. Og ikke nok med det!

En liten dovendyrbaby klamrer seg fast til ryggen på mammaen sin. Og mammaen beveger seg. Midt på dagen!

Vi står måpende og ser på dette mirakelet i nesten en halvtime, til hun sakte forsvinner i et tett bladtekke.

For en lykke!

Når vi ikke tror det kan bli bedre, går det en vaskebjørn over veien like foran oss, og blå sommerfugler flyr rundt de mange coatiene som løper fritt rundt i skogen.

Stien går forbi store strender fulle av badende familier, vi må vasse over en elv, og kommer inn i et helt annet landskap.

Vi går en kilometer i tett jungel, før vi kommer ut i et tørt strandlandskap på andre siden av odden. Her er mindre dyr, ingen skygge, og solen steker.

Men det nye landskapet fascinerer oss, det er helt annerledes enn det vi akkurat har opplevd.

Vi kommer til noen toaletter, omkledningsrom og dusjer som står klare for de badende.

Herifra ledes vi inn på en sti oppbygd med planker og rekkverk, hevet over sumpen som ligger under oss.

Plutselig er vi midt inne i en ny regnskog. Trærne strekker seg tjue, tretti meter opp mot himmelen, og dekker for nesten alt sollys.

Merkelige lyder kommer fra jungelens indre. Er det aper? Fugler?

Under oss bobler det i den våte sumpen, enorme edderkoppnett strekker seg så langt øyet kan se. Det er som å være i Jurassic World, vi hadde ikke vært overrasket om en dinosaur hadde stukket frem hodet mellom trærne.

den vakreste nasjonalparken i costa rica

Og her går vi helt alene gjennom denne magiske skogen. Her er vi i paradiset, helt oppslukt av naturen rundt oss. Av dyrelivet, den unike vegetasjonen, de skiftende miljøene vi opplever rundt hver nye sving.

Timene og kilometerne løper av gårde, og før vi vet ordet av det er vi ute av nasjonalparken i Puerto Vargas.

Vi oppdager vårt første kakaotre, og like før bussholdeplassen ligger det en liten bar.

I skyggen fra en palme sitter vi og drikker hver vår kalde øl, det har enda ikke gått opp for oss hvor utrolig heldige vi er som har fått oppleve denne nasjonalparken.

Fra bussholdeplassen ser vi brøleaper som leker seg i trærne, og når vi kommer tilbake til byen er vi lykkelige.

Lykkeligere enn vi noen sinne har vært.

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This