<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Skuffelser og stor natur i Monteverde Cloud Forest

5 feb, 20180 kommentarer

Innlegget inneholder annonselenker for Tanum.no | Hvorfor bruker vi annonselenker?

Var det en nasjonalpark vi måtte besøke i Costa Rica, så måtte det være Monteverde Cloud Forest.

I alle fall i følge bibelen vår før reisen, den ganske kompakte og inspirerende Lonely Planets Best of Costa Rica.

Vi skulle lære på den harde måten at Lonely Planet ikke bare inspirerer oss, men en milliard andre reisende til å besøke akkurat de samme stedene. Samtidig.

Er det et sted du bare besøke i Costa Rica, er det ikke sikkert at du må likevel!

 

Monteverde Cloud Forest var et av de stedene

 

Etter en uke med sol og varme i lavlandet var det helt fantastisk å endelig fryse litt på kveldene. Vi nøt den kjølige luften her oppe i fjellene i byen Monteverde.

Det virket som om dyrene likte klimaet her også, og vi hørte hundrevis av ulike fugler når vi var ute for å se på stjernene på den klare, beksvarte nattehimmelen. Dette lovet godt for morgendagens tur til Monteverde nasjonalpark.

Vi hadde kjørt den lange veien fra Arenal til Monteverde kvelden før, og nå sto vi opp grytidlig for å rekke til nasjonalparken før busslastene med turister veltet inn over parken.

Da vi kom frem til parkeringen like etter klokken 7, fikk vi den siste ledige parkeringsplassen. Puh!

Bussene var enda ikke kommet, og det gikk smidig å betale de 20$ det kostet å komme inn, og med på kjøpet fikk vi et kart over naturreservatet.

Det slynger seg et nettverk av stier gjennom hele den enorme parken, og de er for det meste godt opparbeidet. Vi ble tipset om en sti som ikke var like populær, og brukte denne som utgangspunkt for reisen vår gjennom reservatet.

Fra stien kom vi inn i tett skog, med enorme bregner, frodige trær og villskap overalt rundt oss. Det var helt stille, og regnet som vanligvis omgir en Cloud Forest hadde heldigvis tatt seg en pause denne dagen.

Leo ble som vanlig helt stille i bæremeisen, han observerte omgivelsene med stor glede og andakt.

Ikke langt inne på stien fikk vi se vårt første dyr, en coati som skremt klatret tilbake opp i det enorme treet sitt.

Stillheten forfulgte oss på vår vandring gjennom urskogen. Vi lot oss fascinere av de enorme trærne og vekstene rundt oss, og bare en gang i blant ble stillheten brutt av ivrig fuglesang.

mye natur i monteverde, costa rica

Slik gikk vi i over en time uten å møte noen andre mennesker. Før vi kom inn på en av hovedstiene i parken.

På den gjørmete, flate stien var det nesten tendens til kødannelser. Vi satte kursen mot en av parkens ytterkanter, og en hovedattraksjon for min del.

Her, langt inne i Monteverde Cloud Forest, kunne vi tydelig se møtepunktet mellom to kontinentalplater. En liten sti snor seg langs ryggen av kontinentalplaten og byr på storslagen utsikt fra en liten plattform lengre ute.

Etter en kort matpause tok vi en annen sti tilbake mot inngangen, og bevegde oss inn mot det som skulle være Monteverdes eneste foss.

På veien snublet vi inn i en gruppe eldre mennesker som hadde stilt seg opp med kikkerter og teleskoplinser. En guide hvisket forsiktig til de, og vi spurte hva som foregikk.

 

De hadde sett et dovendyr!

 

Etter 10 dager i Costa Rica uten å ha sett så mye som en apekatt, og i alle fall ingen dovendyr, trodde vi nesten at disse dyrene var en vandrehistorie, i beste fall en turistgimmick. Men her, en plass i nærheten, var et ekte, levende dovendyr!

Vi kunne ikke se noe som helst. En eldre herremann lånte oss kikkerten sin og prøvde å fortelle oss hvor den var, men vi så ikke så mye mer enn bark og blader.

Etter en stund med mye mysing kunne vi så vidt se en tå eller to stikkende ut fra baksiden av en trestamme.

Nedtur!

Var dette det alle skrøt av i Costa Rica? Var det nærmeste vi kunne komme et dovendyr et par tær i en trestamme noen hundre meter unna?

Vi fortsatte mot fossen, fornøyde over å oppdage at dovendyr faktisk eksistere, skuffet over å ikke ha sett noen ting.

Stien snodde seg mellom mektige trær og langs brusende vann.

store trær i monteverde costa rica

Fossen var en like stor skuffelse som dovendyret, med et fall på et par meter ned i en liten pytt.

Nå var vi enormt slitne etter å ha kjempet oss gjennom flere mil i denne uendelige nasjonalparken. Og alt vi satt igjen med var en coati, tærne til et dovendyr, og en god del fugler.

I Monteverde finnes det mer enn 100 arter pattedyr, 400 fuglearter, og 2 500 ulike plantearter. Jeg tror vi fikk se alle planetartene!

Vi nøt den rike vegetasjonen som vi fikk oppleve i Monteverde, vi gledet oss over å se kontinentalplatene, mektige trær og merkelige planter.

Men vi ble skuffet over dyrelivet, eller kanskje mer over menneskelivet som antakeligvis står for 90% av pattedyrene i parken.

Som vi skulle finne ut senere, er det mange andre nasjonalparker i Costa Rica som gir mye større opplevelser.

Men er du tilfeldigvis i Monteverde, har 20$ å avse, og er fascinert av store trær, ja da bør du ta turen hit også! Også kan du jo gjøre som oss, og avslutte dagen med treklatring i fikentrær – helt gratis!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar her så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This