<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Svensk villmark i Tiveden nasjonalpark utenfor Örebro

23 sep, 20180 kommentarer

Ekte villmark sør i Sverige? Svensk villmark er vel noe du knapt finner andre steder enn i Padjelanta og Sarek, langt oppe i sveriges utilgjengelige og myggbefengte nordområder?

Det trodde vi også! Men like utenfor storbyen Örebro ligger Tiveden nasjonalpark. Denne nasjonalparken gir deg ekte villmarksopplevelser, gjemt mellom flate åkerlandskap og store motorveier.

På veien hit møtte vi både en fullvoksen kronhjort og ble stoppet av et grantre som hadde falt over veien. Alt lovet godt for et ekte villmarkseventyr i de svenske skogene!

 

Tiveden nasjonalpark:

besøkssenter ved parkering på tiveden

Parken er godt opparbeidet, med et moderne besøkssenter, toaletter, grillplasser og en rekke merkede stier.

Alle stiene gjennom Tiveden går slik at du kommer tilbake nesten der du begynte, og det er nok av ulike vanskelighetsgrader og distanser å velge mellom til at denne nasjonalparken passer for absolutt alle.

Barnefamiliene kan gå noen hundre meter og klatre inn i grotter fra istiden, og avslutte med å grille pølser på en bålplass ved vannet.  Eller overnatte i en av de mange gapahukene som finnes langs stiene.

Vi valgte en runde som besto av de to lengste stiene, og i over en mil fikk vi vandre gjennom et magisk høstlandskap i denne fremdeles litt for lite besøkte nasjonalparken.

Turen gikk raskt oppover i terrenget, og allerede fra start fikk vi god utsikt over det skogkledde landskapet rundt oss. Trærne danset og sang i de sterke høstvindene over hodene våre.

Tiveden er kupert på en helt annen måte enn vi tidligere har opplevd i det ellers flate landskapet så langt sør i Sverige. Det var her isen samlet alle sine enorme kampesteiner under istiden, og rundt steinene er landskapet kledd i den grønneste mose.

Enorme furutrær står nakne og knaker i vindkastene, en rekke trær har allerede overgitt seg og lagt seg ned for å dø. Vi beveger oss sakte fremover, under og over trestammer, forbi enorme steinkatedraler.

Store og lille trollkirken er målet for første etappe, og vi tar en spisepause under en av de største stenblokkene vi har sett hittil i Örebro. Selvfølgelig griper vi sjansen til å klatre opp på toppen, og utsikten slår pusten av oss.

Like etter stora trollkyrkan kommer vi til trollkyrkesjön, og vi lar oss fremdeles forbause av det vakre landskapet vi er inne i.

villmarksnatur i örebro

På veien møter vi flere svensker, men ganske mange utlendinger. Svette og andpustne hilser de oss på veien.

Vi fortsetter langs stien mot Gäddsjön som snirkler seg rundt trollkyrkesjön før landskapet brått endrer karakter. Terrenget blir flatere, store våtmarker dukker opp.

Her er det ikke uvanlig å se tiur i skogsbrynet, men vi er ikke så heldige denne dagen. Neste pause blir ved bredden av Gäddsjön, og Leo nyter å komme ut av bæremeisen.

Vi kjenner på vannet, men finner fort ut at det frister mer å klatre på de store steinene som ligger strødd rundt oss. Årets første kopp med varm sjokolade smaker like godt for alle tre, og vi er snart klare for å fortsette turen.

Veien tilbake til parkeringsplassen tar oss gjennom et variert landskap, før vi plutselig blir skremt av skriket fra et tre. Et gammelt furutre har gitt etter for vinden, og prøver å ta med seg et annet tre på den langsomme ferden mot bakken.

Skrikene blir høye i vindkastene, og vi står lenge og følger med på treets kamp for livet. Å få oppleve naturens voldsomme krefter så tett innpå gjør inntrykk selv for Leo, som sitter som hypnotisert i bæremeisen og følger med.

Langs kampesteiner, under trær og gjennom sprekkdaler, bruker vi den siste biten av krefter før vi er tilbake på parkeringsplassen, fire timer etter start.

høstfarger og skogsvann i Ørebro

Leo har sovnet i bæremeisen, og vi setter oss ved et bord rundt bålet og drikker den siste sjokoladen før vi setter oss i bilen på vei hjemover.

Tiveden ga oss, i motsetning til den mer berømte Bergslagsleden, ekte villmarksfølelse. Selv her, i en opparbeidet og populær nasjonalpark, kunne vi gå helt alene og være ett med naturen.

Det føles som om vi så vidt har skrapet i overflaten av hva Tiveden har å by på, og hit skal vi komme tilbake for å oppdage nye stier, utforske huler og speide etter elger både med og uten barna.

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This