<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.5/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Trollkarlsklint – vårt eget paradis på jord!

19 jul, 20180 kommentarer

Så fort vi er på en ny plass må vi utforske, finne ut av hva vi kan gjøre her. Og siden aktivt friluftsliv i Sverige ikke er i nærheten av like utbredt som i Norge, må vi studere kart, google, snakke med folk.

Det finnes ikke ut.no, her er det orienteringskart på biblioteket og en prat med naboen som gjelder. Og det er skikkelig, skikkelig bra!

For den som søker skal finne, og det vi finner er perfekte små hemmelige steder som vi får ha helt for oss selv. Hadde Jätteberget vært utenfor Trondheim ville det ikke vært mulig å gå helt alene og utforske huler og grotter med barna hele dagen.

Og ganske så sikkert ville vi ikke funnet et paradis som Trollkarsklint om det ikke var for at svenskene holdt sine hemmelige «smultronställen» tett til brystet! 

Trollkarsklint fant vi helt tilfeldig da vi studerte et orienteringskart på biblioteket. Toppen er knappe 260 meter høy, men ligger ikke mer enn 15-20 minutter fra der vi bor.

I et område som er kjent for langstrakte åkre, små åser og haugevis av skog er en topp på 260 meter et kjærkomment turmål!

Vi søkte oss frem til en parkeringsplass mens vi kjørte, litt usikker på hvor stien begynte. Eller om det var en sti i det hele tatt.

Oppe ved toppen skulle det ligge et lite skogsvann med navnet Trollkarlen, og badetøy var pakket med håp om å kunne kjøle ned svette sommerkropper når vi vel kom opp.

Både sti og parkering kom tydelig frem like rundt der vi trodde den skulle være, og vi gjorde oss klare til en bratt skogsvandring.

Etter bare noen hundre meter var vi både høyt oppe og innpakket i skogens stillhet og ro. Rundt oss svevde øyenstikkere og sommerfugler blant mose og blåbær.

Men turen oppover var lettere og kortere enn vi hadde sett for oss, og etter å ha gått i en knapp halvtime var vi plutselig fremme ved skogsvannet like under toppen! Stien snodde seg rundt vannet, og vi fulgte denne med små forhåpninger om å finne en badeplass.

Dette er jo ikke Oslo heller liksom.

Det var ingen mennesker her, og vi hadde heller ikke møtt noen på veien. Stien i seg selv var tydelig gått, men selv på en dag midt i fellesferien der gradestokken nok en gang hadde bikket 30 grader var det ingen som hadde tatt turen opp for et bad.

 

Ingen andre enn oss

 

Etter at vi hadde fulgt stien nesten til andre siden av vannet var vi plutselig fremme på den perfekte badeplassen. Her var det bålplass med ved og utstyr, det var store klipper å hoppe fra og små strender til å vasse ut i.

Vannet var helt krystallklart, og vi kunne se rett ned til bunnen mange meter under oss.

skogsvann helt alene

Trollkarlsklint og Trollkarlen er virkelig et paradis! Vanntemperaturen ble godkjent, og det tok ikke lang tid før alle hadde hoppet uti for å få en avkjølende belønning for turen oppover.

masse stener å hoppe og stupe fra!

Leo hadde sovnet i bæreselen, så vi lot han ligge å sove ved bålplassen mens jeg tok turen opp til toppen av Trollkarsklint og rundt vannet.

Det går stier på kryss og tvers, og her fantes enorme stenblokker, små strender og variert skogslandskap. Og ikke et eneste menneske.

skog og vann i skjønn harmoni

Vi badet og koste oss i en times tid før Leo våknet opp og det var på tide med en liten matbit. Her satt vi og spiste med utsikt over dette store skogsvannet og bestemte oss for å komme tilbake igjen, neste gang med hengekøyer for å sove her! Vi fant virkelig vårt lille paradis på Trollkarsklint!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This