<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Vakker utsikt og barnevennlig vandring i Skåle Klint

2 jun, 20190 kommentarer

Dagen var kommet for å kjøre den lange turen til Hallsberg for å utforske enda et av Ørebros flere hundre naturreservat.

Oftest ser vi oss rundt på google, og leter frem et reservat som ser spennende ut.

Og i dag fristet det ikke med blomsterenger eller eikeskoger.

Vi ville ha fjell, utsikt og slitne bein!

Til slutt fant vi det, et naturreservat vi enda ikke har vært i, men som så veldig, veldig spennende ut!

 

Turen gikk til det vakre naturreservatet Skåle Klint:

naturreservatet skåle klint

Langt inne i skogen, etter å ha kjørt på grusveier i det som virket som en evighet, kom vi til et vakkert lite skogstjern.

Like plutselig kom vi til en stor, tom parkering, og over alt rundt oss sto det skilter som pekte inn mot ulike stier i skogen.

Naturreservatet Skåle Klint er visst en populær destinasjon, men akkurat i dag var det ikke et eneste menneske her.

Det spesielle med akkurat dette reservatet er at det ligger på en høyde som på det meste strekker seg 95 meter over den lille sjøen Tisaren.

Høyde betyr kupert terreng, variert natur, utsikt og kanskje litt fjellfølelse!

Perfekt!

Vi valgte ut en sti som skulle ta oss opp til de høyeste utkikkspunktene, før vi kunne gå i en runde tilbake til bilen langs vannet.

Stien var bred og lettgått, og Leo var glad for å kunne strekke på beina.

Han plukket opp pinner og hoppet over røtter og steiner, i full fart fremover, oppover.

på tur i skogen med barn

Myggen hadde kommet frem fra vinterdvalen og var ekstremt plagsom, så vi gikk så raskt vi kunne.

Og selv om vi fikk en ganske heftig stigning allerede tidlig på turen, var det ingenting som kunne stoppe Leo.

Han klatret oppover bakkene på alle fire, løpte inn i skogen for å balansere på trestokker, og lot seg fascinere av alt han så.

barn opplever verden i skogen

Når de største bakkene var unnagjort, flatet landskapet ut igjen, og vi gikk på toppen av det lille fjellet Skåle.

Her og der kunne vi skimte himmelen mellom trærne, og plutselig kom vi til en perfekt liten pikknikkplass.

Vi slo oss ned og smurte oss lunsj på nystekte baguetter, nøt å være ute på tur.

lunsjpause i skogen

Stien snodde seg videre langs fjellsiden, men uten den helt store utsikten.

Noen steder gikk det bratt nedover, og Leo fikk ake på rumpa over steiner og røtter.

Vi klatret over og under trær som hadde veltet over stien, og lekte oss videre.

Når det plutselig gikk bratt oppover igjen var det nok for Leo.

Nå var han sliten, han ville sitte i bæremeisen.

Han hadde allerede gått flere kilometer helt selv i veldig kupert terreng, og selvfølgelig kunne han få slappe av på resten av turen.

Nå gikk det litt fortere opp bakkene, og terrenget ble enda mer spennende.

Store, gamle gruvehull dukket opp langs stien.

Over alt rundt Örebro er det rester etter gruvedriften som bygde byen for hundrevis av år siden, og det er alltid like fascinerende å komme over en gruve midt i skogen!

Med Leo på ryggen kom vi raskt videre til det utkikkspunktet vi hadde ventet på!

Her hadde vi fritt utsyn ned mot vannet, over til åsene rundt og ned til en liten gård der kuene lå og solte seg på gressengen.

vakker utsikt i örebro

En benk med bord inviterte oss til en ny spisepause, og vi tok frem saft og kaker som vi nøt til en utrolig utsikt.

Herifra gikk stien bratt ned igjen, helt til vi var nede ved gården og kunne se opp på kollen vi akkurat hadde vært oppe på.

Fra å ha vandret på en skogssti kom vi ut på en kjedelig grusvei igjen, men det vakre beitelandskapet veide opp for den lette veien.

En liten bålplass lå nede ved Tjusaren, og vi lovte oss selv at vi skulle komme tilbake hit senere en gang.

Stien fortsatte forbi bålplassen og gjennom skogen ved vannet, før vi kom ut igjen like ved parkeringen der vi hadde begynt turen noen timer tidligere.

Når vi kom frem til bilen hadde Leo allerede sovnet i bæremeisen, og vi hadde kroppene og hodene fulle av inntrykk og gleder fra denne spesielle og vakre plassen.

Vi slutter visst aldri å bli overrasket over hvor mye Örebro har å by på av naturopplevelser!

 

 

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

Pin It on Pinterest

Share This