<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

Med barn til den aktive vulkanen Concepcion i Nicaragua

10 feb, 20180 kommentarer

Vulkanen Concepción ligger midt i en av verdens største innsjøer og danner, sammen med sin lillesøster Maderas, den vakre og frodige øya Ometepe.

Som en av Nicaraguas høyeste vulkaner, og uten tvil mest aktive og aggressive med 24 utbrudd de siste 100 åra, er den et yndet mål for ekstreme fotturister fra hele verden.

Her løper lokalbefolkningen opp med 40-kilos klaser av kokebanan på ryggen for å trene til det årlige løpet til toppen.

 

Men ingen har noensinne tatt med barn opp til vulkan Concepción!

 

Vi så oss lei av at vi ikke kunne bestige en eneste aktiv vulkan i Costa Rica, så vi tok en avstikker inn til Nicaragua for å prøve oss på denne legendariske vulkanen vi har lest og hørt så mye om.

Selv om den er utrolig aktiv, med siste utbrudd i 2005, er det visst helt normalt å ta turen opp til toppen for å la seg bedøve av svovelgass og nyte utsikten ned til et hvitt intet i røyken fra kraterkanten.

båt til ometepe nicaragua

Uten å vite så alt for mye tok vi turen over grensen, med taxi til havnen og en fullstappet ferge over til Ometepe. Vi hadde booket overnatting i to netter, og hadde kun en dag på oss til å klare toppen før vi måtte tilbake til Costa Rica.

Hostellet ordnet en guide til oss slik at vi kunne prøve oss på turen på lovlig vis. Det er nemlig ikke lov til å gå opp på vulkanen uten en guide! Prisen for herligheten? Rundt 400 kroner.

Turen startet klokka 6 neste morgen med avreise fra hotellet. Gjennom humpete veier ble vi kjørt av en sandalkledd gammel hippie som ikke kunne et ord engelsk.

Men han var åpenbart begeistret for at vi skulle ta med Leo opp på turen, og da vi endelig kom frem til startpunktet for stien og fikk møte guiden, var det bildetid! Vi måtte posere sammen med Leo og guiden vår, og hippien tok masse bilder med telefonen sin.

Veien opp til vulkanen begynner bratt, varmt og fuktig. Selv før klokka 7 på morgenen ble vi dyngsure av luftfuktigheten.

Det hjelper ikke å bære Leo på ryggen i en tung bæremeis med ekstra mat, drikke og klær for å takle forholdene.

Vi hadde med mer enn den vanlige fjellvandrer siden temperaturen over de neste 1600 høydemeterne skifter fra 30 til 10 grader, og det er alltid mye vind på toppen.

Når vi har med en baby på tur må vi dessuten passe på å ha med nok klær og mat, og når vi bærer tyngre enn vi burde må vi ha ekstra næring og vann til oss selv. En ond sirkel!

stien opp mot vulkan Concepción nicaragua

Det tok i alle fall ikke lang tid før det rant svette av oss. Guiden løpte i forveien, vi holdt tempo like bak.

På 400 høydemeter var det en liten hytte som fungerte som kiosk og parkvokterkontor på en gang. Vi måtte skrive oss inn i boka, og fikk en velfortjent pause i varmen.

Leo fikk krabbe rund, ble løftet opp og tatt bilde av. Her hadde de aldri sett barn før!

 

hytte på veien til vulkanen Concepción på Ometepe

Turen videre tok oss over uttørkede elveleier og gjennom tett jungel som stadig ble fuktigere.

Jo høyere vi kom, jo mer insekter, mer gjørme, mer fuktig ble det. Over oss kunne vi se skyene fare forbi.

Men det var ikke skyer, dette er en konstant damp som står ut fra krateret, omkranser vulkanen og fører til en slags evig fuktighet i fraværet av sol.

Rundt 700 høydemeter var vi ute av jungelen og kom til et helt åpent landskap. Det var brattere enn før, og her kunne vi se rester fra lavastrømmene de siste utbruddene.

Nå gikk vi rett inn i tåka. Det var uendelig tungt å bære, og vi hadde allerede gått litt for mange timer i litt for høyt tempo.

bratt opp til vulkan Concepción over lavastein

I det eksponerte landskapet tok vinden virkelig tak, og vi fikk tatt på oss jakker og satt på regntrekk på bæremeisen til Leo. Det ble oftere  pauser enn tidligere, og det var flere partier der jeg nesten ble blåst rundt når vinden tok tak i bæremeisen. Utrolig tungt!

vulkanrøyk og bratte bakker til volcano Concepción

Når vi var oppe på 1000 høydemeter og midt inne i den sureste tåke og vind, sa guiden at han ikke trodde det var lurt å ta med Leo opp det siste stykket.

Det var 600 høydemeter, men bare en times tid igjen. Jeg var sliten, og enig med guiden.

Denne vulkanen skulle Isabella få, mens jeg snudde gråtkvalt og gikk ned en annen vei mot hytten vi hadde vært på tidligere.

med barn på vulkan Concepción i Nicaragua

Isabella fortsatte mot toppen og fikk sitt livs opplevelse! De hadde brukt 45 minutter opp det siste stykket, og her var det så bratt at de måtte klyve på alle fire for å komme opp.

Med stanken av svovel rivende i nesen og et uendelig stup under seg kunne hun endelig feire og nyte å være på toppen av en aktiv vulkan 1600 meter over havet!

på toppen av vulkan Concepción på Ometepe

Vi møttes vel nede på hytten igjen, slitne, møre og lykkelige alle sammen!

Dette hadde vært litt av en tur, og det ble flere bilder og fortellinger om hvor mange tøffe menn som hadde vært her oppe, men aldri noen barn.

Leo fikk sin berømmelse på vulkanen Concepción i Nicaragua.

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar til oss, så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This