<link rel="stylesheet" id="bibblio-rcm-css-css" href="//cdn.bibblio.org/rcm/4.6/bib-related-content.css" type="text/css" media="all">

På leting etter vulkankrater i Costa Ricas jungel

2 feb, 20180 kommentarer

Så fort stratovulkanen Arenal kom til syne mellom skydekket, holdt vi på å kjøre av veien.

En vulkan med nesten perfekt konisk form, frodig gressdekke, og sigende røyk fra toppen gjorde at vi måtte bremse ned, og vi kjørte gapende forbi mens køen bak oss ble stadig lengre.

Vi måtte opp på vulkanen Arenal!

Det skulle vise seg å ikke være så enkelt. Vulkanen er en av Costa Ricas yngste vulkaner, og for ikke å glemme – den mest aktive.

Det siste utbruddet skjedde i 2010, og det siger stadig røyk ut fra toppen av denne uendelig vakre og dødelige vulkanen.

Med andre ord er vulkanen helt stengt for ferdsel, og selv om jeg og Isabella drømte om en geriljabestigning på natten, kunne vi ikke risikere å ta med Leo på denne suicidale oppdagelsesferden.

Men vi glemte ikke drømmen om å bestige en vulkan når vi først var her.

Vi oppdaget at den mye eldre vulkanen Chato ligger gjemt i jungelen like bak Arenal, og selv om det heller ikke er lov å gå til denne, er det flere som tar denne turen enn det er mennesker som drister seg opp til Arenal.

Vulkanen er visst vanskelig å finne, men de som er så heldige vil få belønningen sin i form av et vakkert vulkankrater fylt med azurblått vann.

Etter litt research ble det bestemt:

 

Vi skulle finne vulkanen Cerro Chato midt inne i Costa Ricas jungel!

hentet fra google: cerro chato og arenal vulkan

På Google finnes det en liten sti til dette gamle vulkankrateret, men vi måtte søke videre.

Veien fra La Fortuna Waterfall var visst ikke lengre anbefalt, det var forbudt å gå denne veien, og det kunne være vanskelig å finne veien.

Vi fant ut at det tryggeste valget ville være å kjøre rundt Arenal nasjonalpark, til The Arenal Observatory Logde & Spa. Her går det visst fremdeles en sti til krateret, og de er ikke like nøye på at myndighetene har forbudt ferdsel i denne delen av nasjonalparken.

Etter en humpete og lang kjøretur kom vi oss frem til lodgen, og ble vinket inn på en parkeringsplass av et par gutter. For 8$ fikk vi parkere, og vi fikk til og med et håndtegnet kart og muntlige beskrivelser av veien. Herlig!

Med Leo i bæremeisen gikk vi kjapt gjennom jungelen. Stien her var bred og lettgått. Den første halvdelen av veien mot Volcan Chato er en del av en populær rundtur rundt foten av Volcan Arenal.

stien mot cerro chato vulkan

Det merket vi så fort vi kom inn på den lille stien mot vulkankrateret vårt. Det ble smalere, brattere, og gjørmete. Vi gikk over og under falne trær, holdt oss fast i røtter, og ble bitt av sinte maur.

Bekker rant friskt nedover fjellsidene, og naturen omkranset oss. Det var som å gå i skogen i Norge, på vei mot et eller annet høyt fjell langt der borte. Hvis vi glemmer heten, maurene og de merkelige blomstene.

Vi likte det. Knoll og tott på eventyr. Vi tok oss langs trestammer over små daler, opp gjørmete bakker med sleipe røtter som feste. Leo sov godt i bæremeisen, og ignorerte helt at pappa og mamma kjempet seg gjennom jungelen på vei til en utdødd vulkan.

Etter et langt strekke med mye kaving kom vi til veis ende. Her var stien plutselig borte, erstattet av en dyp myr.

Anvisningene vi hadde fått var å ta til venstre for myren og gå rett opp, og ganske sikkert fant vi noe som lignet på en sti oppover den nesten vertikale fjellsiden.

Bakken var dekket med et tjukt lag gjørme, og det var knapt røtter eller trær å holde seg fast i. Vi skled sakte oppover i gjørmehavet, knep fingrende hardt rundt gresstuster og søkte febrilsk etter fotfeste.

Bak oss kom et annet par som også var på søken etter denne legendariske vulkanen, og vi hjalp hverandre opp.

Når vi endelig kom til toppen, så vi rett inn i en vegg med grønt.

Hvor var vulkanen vår?

Herifra skulle det være lett videre i følge mannen på parkeringen, men vi så absolutt ingenting.

Det var ingen tegn på en sti, vi var midt inne i en vill og grønn jungel.

Vi prøvde å gå oppover, innover i jungelen for å se om vi kunne finne veien. Når vi gikk, brakk vi greiner og la igjen spor så vi kunne finne veien tilbake. Det var så tett, så vilt, at det var helt umulig å orientere seg.

i tett jungel i costa rica

Etter mye kaving gjennom tett vegetasjon var vi like langt. Ikke nærmere krateret, men kanskje like ved det. Vi delte oss opp, og det fransk-kanadiske paret gikk en vei, mens vi utforsket en annen.

Noen minutter senere hørte vi et høyt, skingrende skrik fra jungelens indre!

 

Kanadierne kom løpende mot oss, de hadde gått rett på en tjukk kvelerslange.

Nå var det vinn eller forsvinn. Vi søkte opp noe som lignet på en sti, men kom ikke lengre.

Det ble forsvinn.

Vi måtte være fornuftig, vi hadde med Leo, og vi hadde ikke peiling på hvor vi var. Det var bare å trekke seg tilbake, la vulkanen være, og ta nederlaget. Cerro Chato fikk vente til en annen gang.

Turen ned gikk mye enklere, vi skled på rumpa ned de gjørmete bakkene. Ubekymret, og ganske glad for å ha kommet oss ut av den ville jungelen.

Vi fortsatte mot stien vi hadde kommet fra, og tok turen rundt foten av Arenal på vei tilbake. Vulkanen sto der og geipet tunge til oss i perfekt solskinnsvær, og vi vurderte om vi likevel skulle prøve å snike oss opp.

arenal nasjonalpark og vulkanen

Det ser jo ikke umulig ut, men vi måtte droppe det. Både Arenal og Chato får vente til neste gang vi besøker Costa Rica!

Rundturen tilbake var full av nye opplevelser. Vi fikk slenge oss i lianer, se sporene etter vulkanens siste utbrudd i 2010, og snirkle oss forbi store fikentrær.

Når vi endelig kom tilbake til bilen, kjørte vi rett til et av de varme kildene som ligger spredd rundt foten av vulkanen. Her fikk vi vasket av oss gjørmen, drukket oss mette på øl, og spist herlig mat under lyset fra stjernene.

Et fantastisk eventyr i Costa Ricas jungel!

Vi i Turfamilien skriver om våre turer høyt og lavt med og uten barn i Norge og utlandet. Vi vil at alle skal komme seg ut på tur, uansett om du har små, store eller ingen barn. For å bli bedre kjent med oss kan du lese mer på denne siden. Legg også gjerne igjen en kommentar her så vi kan bli bedre kjent med deg!

hits

Les mer:

Pin It on Pinterest

Share This